Grunnfølelsen: Frykt

Hvordan kan frykt oppleves?

Frykt eller redsel er en grunnfølelse vi kjenner ved trussel eller risiko (ekte eller “innbilt”) En ekstrem oppfattelse av situasjoner, tilstand, saker eller mennesker. td mørkredd. Frykt er et signal eller følelsesreaksjon, emosjonell tilstand som oppstår og gir seg tilkjenne i kroppen. Fryktfølelsen kan vi si er energien som responderer på en oppfattet trussel. Den kan variere i styrke fra mild følelse av uro til ekstrem paranoia, skrekk eller fobi.  Opplevelsen av frykt kan være like sterk enten den oppstår som resultat av reell fare, eller som respons på et minne.

Frykt er instruksjoner fra kartleseren i hjernen, som vi gjør lurt i å lytte til. Trø varsomt, snu, dobbeltsjekk rømningsveier, avbryt! Frykten oppstår i øyeblikket, som en advarsel- et signal om at noe er farlig, aktiverer amygdala i hjernen og får sansene til å jobbe på høygir (lukt, hørsel mm) og gjør oss i stand til frys/flukt/kamp. Frykt kan oppleves for noen som en grunntone, en følelse som nesten alltid er der uten begynnelse eller slutt og som rett som det er øker i volum.


Utenfor trygghetssonen – utenfor det som føles trygt og kjent, kan frykten melde seg. Kroppen seier i fra. Frykt kan vi si er endring i tilstand. 
Følelsesuttrykk: Magen knytter seg, tenker meir snevert, mindre rasjonell, puster “høyt oppe” i brystet, hyperventilerer, svette, muskelspenninger, årvåken, tørr i munnen eller uro i kroppen. Kroppen er i alarmberedskap. Frykt følelsen er ment å være til hjelp for oss, vi trenger den. Frykt er den emosjonen som gir mulighet for tilpasning og har som funksjon å beskytte oss fra reell fare. Den oppleves grunnleggende som en ubehagelig emosjon. Frykt overstyrer nesten alt. Om vi ikke evner å ha kontakt med eller anerkjenne frykten vil den likevel “drive, påvirke oss” Mange vil forsøke å undertrykke den eller fornekte den, den går likevel ikke bort. Den kan ikke overstyres, den trenger å tas på alvor og møtes slik at kroppen kan falle til ro og livet kan fortsette. 


Reell frykt er knyttet til en reell fare i nåtid. “Innbilt” frykt – uhensiktsmessig frykt  eller uhensiktsmessig “volum” på frykten henger sammen med underliggende ofte skjulte skremmende opplevelser, erfaringer som ikke er møtt med trygging. Det kan være nok at en tenker på noe som har hendt eller noe som kanskje kommer til å skje. Det er ingen fare i umiddelbar nærhet, likevel sier følelsen at noe er farlig. Dette er helt reelt for den som opplever det. Opplevelsen av frykt kan henge sammen med traumer. Noe som oppfattes nå, minner om og trigger frem frykt fra et traume. Det er også mulig å være redd egne følelser. Frykt fører til frys, freeze (handlingslamma) – flukt, flight (fjerner oss fra situasjonen)  eller – kamp, fight (beskytte oss). 

En kan ha:

  • kontakt med frykten og ha evne til å møte den på en hensiktsmessig måte.
  • kontakt med frykten og “overse” unngå å forholde seg, ikke ha redskap til å møte den. Fører til strategier, bedøving, avleding osv 
  • mangel på kontakt med grunnfølelsen frykt. 

Kultur spiller inn på hvordan vi forholder oss til frykt. Det er sjelden kult å være redd, frykt har i vår kultur, liten status. På CV og jobbintervju fremmer vi gjerne at vi er en glad person, ikke at vi rett som det er kjenner på frykt. 

Individuell terapi kan vise deg alternative og sunnere måter å handtere frykt på.

Egentlig er jeg redd!

Dukker frykten opp og det ikke er umiddelbar fare, er det hensiktsmessig å undre seg. Hva er en redd for? og så, bak det, kva er en redd for? Kanskje etterhvert få tak i skremmende glemte opplevelser, ein eventuell utrygg tilknytning eller frykt som grunntone. Dypest sett en frykt for ikke å høre til, bli tatt vare på som resultat av t.d. manglende trygg tilknytning til omsorgsperson som lite barn eller senere i livet. Mange har opplevd tap som ikke er møtt eller sørget over og eier en frykt for å miste igjen.
Hvordan møte frykt? 

Kjenne
Anerkjenne – sette ord på.
Akseptere ( gi slipp på forsøk på å ha kontroll )
Agere – møte følelsen av redsel med, vennlig stemme, ro, trøst, tillit, gode valg, legge seg inntil følelsen. 

Om vi snakker i store ord kan vi nevne to store primære frykter som ligger latent i de fleste. Det er bare et spørsmål om hvor stor plass den tar i livet, eller hvor høyt volum det er skrudd opp til. Frykten for å dø. Frykten for å bli forlatt; herunder

  • Frykt for avvisning (- og dermed forlatt)
  • Frykt for ikke å være god nok, strekke til som “meg” (- og dermed bli forlatt)
  • Frykt for ikke å bli akseptert som den en er (- og dermed bli forlatt) 
  • Frykt for å bli avslørt (- og dermed bli forlatt) 

Den dype frykten som ligger på “cellenivå” går direkte på selvfølelsen og blir knyttet opp til det å være ytrestyrt. “Jeg er ikke god nok – derfor trenger jeg å kompensere med å gjøre det ekstra god på jobb for å ha verdi, være en vakker og grei kone for å ha verdi, bli godt likt for å ha verdi. Jeg har ikke verdi i meg selv. Den dype frykten har stor makt eller kontroll over valgene våre og vår evne til å sette grense og stå opp for oss selv. Det er vanlig å ty til strategier, for mange helt ubevisst, for å slippe å kjenne på frykten.

Eksempel på strategier:

  • Skylde på andre (legge det på andre, få det bort fra meg)
  • Offer tenking (spille offer, gi opp, ikke ta ansvar)
  • Unnvikelse, unngå, distraksjon (lage kaffi, snakke mye, trene, jobbe, spise…)
  • Avsporing i samtaler ( skifte tema, snakke om noe annet) 
  • Være “klovn” ( tulle og tøyse og latterliggjøre tema)
  • “krasje” samtalen  
  • Være over fornuftig og rasjonell
  • Bli sint, kjefte, parkere den eller de andre. 

Angst

Angst kan beskrives som fryktreaksjon skrudd opp til høyeste nivå.Betegnelsen brukes når frykt reaksjonen ikke står i forhold til reell fare. Frykt og angst er to forskjellige ting, men samtidig ikke. Symptomene på angst og frykt er veldig sammenfallende. Angst blir beskrevet som mistilpasset og overdreven fryktreaksjon på tenkt eller ufarlig situasjon. Frykt ut av kontroll. Angst er ikke rasjonelt. Angst lammer, forringer livskvalitet, begrenser livsutfoldelse, og fører til unngåelser (av spesifikke tenkte trussler) Det er krevende og slitsomt for kroppen å ha angst. Det fører også fort til at en mister tilgangen på sunn og sann tenking. Ein måte å si det på er at ved frykt er det rimelig forhold mellom trussel og reaksjon, ved angst er reaksjonen sterkere enn situasjonen skulle tilsi – skrudd opp til høgste nivå.

Det går ann å være redd uten å ha angst, men en kan ikke ha angst uten å kjenne på frykt. Angst er ikke logisk. Angst er “låst i tid” Angst og prosess, bevegelse går ikke sammen. Å puste rolig, dypt og kontrollert ned i magen i en angst bølge, er ikke lett. De går på et vis ikke sammen. Det er noe av grunnen til at det blir brukt som mestringsstrategi, greier en å puste, flytter en fokus og trykket kan lette. Pusten er styrt av både det sympatiske og det parasympatiske nervesystemet. Det er det parasympatiske, altså den viljestyrte delen en da bruker til å roe ned det sympatiske, altså ikke viljestyrte nervesystemet. Dype utpust har vist seg effektivt, også viljestyrte bevegelser av td kroppen, blikket eller foten.


Noen sanseinntrykk er vi medfødt redde for, som høye lyder, brå bevegelser, høyder, slanger og sinte ansikter. Andre alarm utløsere er tillært gjennom vonde assosiasjoner, t.d. frykten mange kjenner for å kjøre bil etter å ha vært i en trafikkulykke. Frykt kan også utløses av indre prosesser. Vi kan hente frem vonde minner, eller se for oss fremtidige katastrofer, og slik utløse en fryktrespons. Våre kreative evner gjør oss i stand til å se for oss virkeligheter vi aldri har erfart. Denne unike menneskelige evne gjør oss i stand til å være redd for helt ukjente scenario. Vi kan være redd for døden. Vi kan være redd for livet.

Reell frykt er knyttet til en reell fare i nåtid. “Innbilt” frykt – uhensiktsmessig frykt  eller uhensiktsmessig “volum” på frykten henger sammen med underliggende ofte skjulte skremmende opplevelser, erfaringer som ikke er møtt med trygging.

— Torunn Halleraker

Legg inn en kommentar