Grunnfølelsen: Glede

Hva er glede?

Glede er en av grunn følelsene våre. Det er et signal en kan kjenne i kroppen i møte med lystbetont stimuli. I møte med et smil, en tanke, tilbud om ny jobb eller en kopp te. Musklene i ansiktet jobber frem et smil, øynene blir smalere, varmen kan stige i kroppen, eller lette steg kan være synlige tegn på glede. Det blir gjerne sett på som en positiv følelse en lengter etter mer av. Det er en kontakt søkende følelse som innbyr til positiv samhandling med andre.

Glede kan kjennes som et mildt velbehag og tilfredshet i kroppen og gi en form for indre ro. Glede kan også komme på et nivå av ekstase, begeistring og euforisk lykke som kan gjøre det vanskelig å holde seg rolig, det må ut og deles!  Det er forskjell fra mennesker til menneske hva som gir glede og dette er også, for de fleste, i forandring gjennom livet. Det er en stor ressurs å kunne gjenkjenne glede i kroppen. Glede er en følelse mange vil forsøke å “holde på” mens frykt heller er en følelse en ønsker bort fortest mulig. Det er hensiktsmessig å gjenkjenne og ønske den velkommen og «være i den» når den kommer, da er det trolig større sjans for at en gjenkjenner glede når den stikker innom igjen. Det er mulig å øve seg opp til å være oppmerksom, nysgjerrig og glede seg over små ting i hverdagen. Det handler om å være i nuet, om tilstedeværelse, det er noe mange opplever givende og godt. Glede gir energi og mening i livet. Mange erfarer glede med “angst i lomma”, en slags frykt for å miste det gode, at gleden kan ta slutt, kanskje fordi en har opplevd mye uforutsigbarhet tidligere i livet. Selv om behovet for kontroll er til stede er det lite sannsynlig at en erfarer mer glede av den grunn, heller motsatt.

Jeg er alltid glad

Det er enkelte mennesker som beskriver seg selv eller blir omtalt som “alltid glad” Det er som om en har tatt på seg en rolle eller fått en rolle som den positive eller fornøyde personen. Ingen mennesker er alltid glad. En kan være grunnleggende takknemlig i livet og dermed kjenne oftere og sterkere på glede, men ingen er glade hele tiden, livet inneholder mer. Å være det vi kan kalle «autopilot glad», altså alltid forsøke å fremstå som glad, smilende og fornøyd gir lite nyanser i møte med livet. Likevel er det mange som forsøker å leve ut dette mønsteret eller verneskjoldet. “Jeg blir elsket og likt når jeg er glad”. Det går (nesten) helt av seg selv, derav navnet autopilot. Ekte glede derimot, kommer innenfra og er ikke først og fremst til for å få oss til å fremstå ufarlig og elskbar i relasjoner, men gi en informasjon om det som gir velbehag og energi i eget liv. Mange har erfart at en får reaksjoner fra omgivelsene dersom en viser for mye glede. Det er lett for at en da lærer seg å pakke bort stor begeistring og viser akkurat passe glede til at det er innenfor det som blir tålt eller forventet.

Mulig det er av mindre nytte å jobbe intenst med å få inn glede i livet, heller finne gleden som et resultat av å “slutte fred” med sinne, uro, frykt og sorg i livet… da kan spiren til glede i livet få rom å begynne å gro og vokse seg stor. Summen av små og store gleder i livet som blir registrert og anerkjent gir trolig større livsglede.

Det kan læres å akseptere følelser ærlig uten å tvinge dem eller ønske dem bort. Individuell terapi kan hjelpe deg med å bli tryggere på følelsene dine.

Glede er en følelse mange vil forsøke å “holde på” mens frykt heller er en følelse en ønsker bort fortest mulig. Det er hensiktsmessig å gjenkjenne og ønske den velkommen og «være i den» når den kommer, da er det trolig større sjans for at en gjenkjenner glede når den stikker innom igjen.

— Torunn Halleraker

Legg inn en kommentar