Grunnfølelsen: Sinne

Hvordan kan sinne oppleves?

Sinne er en av grunnfølelsene. Sinne gir oss beskjed, informasjon om en oppfattet (opplevd) trussel mot en selv eller andre i nåtid, fortid eller framtid. Trusselen kan vise seg å være ekte, diskutabel, traumeminner eller ren innbilning. Sinne uttrykket er en respons (til oppfattelsen av trussel) på fysisk konflikt, urettferdighet, uaktsomhet, beskyldninger/anklage, ydmykelse, krenkelse eller svik.

Følelsen blir gjerne kraftigere om vi oppfatter at den/de andre gjør det de gjør eller seier med overlegg, bevisst med vilje. Å kunne kjenne sinne er nødvendig og nyttig. Vi trenger den for å kunne sette grenser. Følelsen kan være vag, murrende eller kraftig og overveldende. Sinne er lov, å skade eller krenke andre er ikke lov. Sinne kan nok snarare kjennes livsfarlig enn livsviktig. Å ikke ha kontakt med sinne eller være ute av stand til å gi utrykk for den følelsen kan gi opplevelsen av avmakt, avmakt kjennes for mange lammende. I stede for å bli overmannet av frykt eller avmakt, kan en bruke kraften i sinne til å forsøke å sette en stopper eller grense. Sinne er kraften i oss eller energien en trenger for å sette grenser, stå opp for oss selv, si nei og beskytte verdier. Dette er avgjørende dersom det gjelder noe som skjer her og nå. Trygghet er nødvendig for å kunne tillate rent sinne å komme og gå og sette ord på følelsen, si det som det er. Dette gjør meg sint! Jeg vil ikke…

Det er viktig at vi mennesker erfarer at ikke alt står på spill og blir ødelagt om vi lar sinne komme til uttrykk, t.d. tap av relasjoner eller kjærlighet. Det er desverre ikke slik for alle. Mange har opplevd å bli t.d avvist, ledd av eller kjeftet på når de utrykkte sinne, dette sette spor og skaper mønster om det skjer gjentatte ganger. Undertrykt sinne er krevende å leve med og skaper mye negativitet, frykt og smerte. Følelsen sinne er da undertrykt eller fornektes av en grunn. Det handler om tidligere erfaringer hos de fleste. Hva vil skje om en uttrykker sinne i møte med mennesker? Sinne kan også brukes som uttrykk for å skape avstand til den egentlige følelsen som ligger bak. Sinne sammen med mot til å si fra kan bli effektivt, så lenge den som eier følelsen tar ansvar for den. Å kjenne sin verdi og ha god selvfølelse, gjør at en kan romme eget sinne, setter grenser og sier fra når det trengs. Altså verne om egne verdier. Det vil si gjenkjenne sinne, anerkjenner det, setter ord på det og møter det på en hensiktsmessig måte. En har da integritet og er autentisk og er i stor grad sann i det en både føler og uttrykker.

Sinne kan gi seg til kjenne i kroppen som dunking i mellomgulvet, kribling i armene, opplevelse av at det koker i hodet eller kroppen, tenkingen er snever, uro, utilpass, høy puls o.l. En kan enten: 

  • Gi uttrykk for sinne gjennom aktiv oppførsel med personleg ansvar og personlig språk (eie følelsen selv)
  • Gi uttrykk for sinne gjennom aktiv oppførsel uten ansvar og gjerne uten filter 
  • Gi uttrykk gjennom passiv oppførsel, destruktivt enten innover eller utover.

Kommer vi i skade for å uttrykke sinne på ein slik måte at det skader/krenker andre er det lov og lurt å ta ansvar for det i ettertid og si unnskyld. Da reparerer en en potensiell skade på relasjonen. 

Individuell terapi kan vise deg alternative og sunnere måter å handtere sinne på.

Konsekvensen av å kjenne, ha språk for og eie sinnet sitt:

Det avler mindre sinne når sinnet blir møtt og anerkjent hver ganger det banker på. Sinne vil komme og gå slik som også glede kommer og går. Bli klar over, hva er det som gjør en sint i denne stunden eller situasjonen? Det er til stor hjelp for et menneske å kjenne igjen sinne i kroppen, kunne sette ord på det og møte det på ein hensiktsmessig måte. Det kan være å si fra der og da, gå for seg selv og skrike, brøle, slå noe (uten å skade), snakke anerkjennende og vennlig til seg selv, «jeg ser du reagerer nå og blir sint, det er det god grunn for, jeg dømmer deg ikke. Jeg er her sammen med deg når du har det slik». Blir en veldig sint ofte eller i møte med enkeltpersoner/ situasjoner eller at sinne ikke står i samsvar med det som skjer, kan det være hensiktsmessig å undre seg over kva som blir vekket. Har jeg opplevd noe lignende før? Kva er det som blir trigget i meg. Her er relasjonsterapi et unikt verktøy på vei til å bli kjent med seg selv, eget sinne og eie sin egen historie.

Undertrykt sinne:

Alle nei´ene en ikke fikk uttrykke og alle grensene en ikke fikk satt eller som ikke ble møtt med respekt eller anerkjennelse i tidlig alder, (eller senere i livet)  samler seg fort opp til undertrykt sinne. Det kommer blant annet til uttrykk som fortvilelse, dømming, bitterhet, harselering, negativitet, sarkasme, nedlatenhet, passiv aggressivt (gift), tikkende bombe (raseri bombe) og dårlig selvfølelse. «Passiv aggressiv» som uttrykk er vanskelig å forholde seg til og gi tilbake til og ansvarliggjøre avsender. Det samme gjelder raseri og aggressivitet. Sinne blir da brukt på en noe tilsløret måte til å parkere eller styre andre og få utløp for egen frustrasjon som veller opp, heller enn å kjenne etter, sette egne grenser og snakke personlig. Andre igjen vender det undertrykte sinne innover, selvdestruktivt, fysisk eller psykisk. Selvfølelsen er under angrep og offer tanker ligger lett på lur. Enten sloss en utover og skader relasjoner eller herjer innover og skader seg selv, holder seg selv nede. 


Øvelser for å utforske og komme i kontakt med sinne i trygge omgivelser kan være nyttig. Det gir muligheter til å kunne føle og gi uttrykk for sinne uten at det er rettet mot noen som er tilstede. Det kan være forløsende å få muligheten til å si og uttrykke sterke følelser som en har holdt tilbake, uten at noen blir skadet. Sinne, raseri, aggresjon og vold kan kamuflerer andre følelser. Egentlig er jeg redd t.d. egentlig føler jeg meg maktesløs, truet, utenfor eller oversett. 

Raseri

Raseri er noe annet enn rent sinne, det er ment å parkere. Det er kraftig og ødeleggende, både for den som kommer i skade for å ty til raseri og de som blir utsatt for det. Raseri blir ofte etterfulgt av skam angrep for den personen som tok det ut over andre. Det er ingen som snakker personleg og tar personlig ansvar i et raseriutbrudd. Aggressiv eller truende kommunikasjon og oppførsel har noe av samme hensikt. En holder mennesker på trygg avstand og vil ikke/ greier ikke å gi uttrykk for sårbarhet og det som egentlig er følelsen. Eller be om hjelp. Det er som oftes de andre det er “noe feil med”.


Ofte er sinne underlagt skam. Det er en naturlig konsekvens om barn har blitt avvist når det uttrykte misnøye eller sinne. Når sinne er skambelagt, blir livet lett komplisert. Sinne vil dukke opp, spørsmålet blir, hva handlingsrom har en da? Hva gjør en med alt det sinnet, ubehaget, energien som dukker opp om en ikke kan snakke eller reagere, gi det utløp?
Sinne kan brukes for å skape avstand og beskytte seg mot det en egentlig føler, sårbarheten. Frustrasjon, irritasjon, (skuffelse) er forkledde følelser, sinne ligg oftest bak å lurer, men en vil ikke vise det. Irritasjon og frustrasjon er liksom aksepterte uttrykk, meir enn sinne. Men det er lite hensiktsmessige, det egentlige behovet blir ikke møtt og det er utfordrande å forholde seg til. 

Sinne sammen med mot kan bli effektivt, så lenge den som eier følelsen tar ansvar for den. Å kjenne sin verdi og ha god selvfølelse, gjør at en kan romme eget sinne, setter grenser og sier fra når det trengs.

— Torunn Halleraker

Legg inn en kommentar