Grunnfølelsen: Sorg

Hvordan kan sorg oppleves?

Sorg er en grunnfølelse alle er født med. Alle har i seg evnen til å kjenne på tristhet. Det er en følelse vi trenger for å vise omgivelsene at vi trenger trøst. Det er et signal som gir seg til kjenne i kroppen som respons på tap. Vi trenger den for å anerkjenne og å komme oss gjennom tap i livet. Små og store tap. Det å anerkjenne og gjenkjenne sorg og de triste og ofte tunge og vonde følelsene hos seg selv er en forutsetning for å kunne sørge.  En annen måte å si det på er at sorg er å kjenne på at dette var trist og vanskelig. Det tar kortere tid å sørge over at ferien ble avlyst enn tapet av en kjær venn, det er lettere å komme over at vi ikke fikk besøk likevel, enn at vi ble tvunget til å selge huset. Sorg kan gi seg til kjenne som tristhet, nedtrykthet, tomhetsfølelse, redusert initiativ, kroppen kjennes tung, det kan være vanskelig å sove, spise og konsentrere seg. Tårene kommer for mange lett og noen blir mer nærtagende.

Vi kan kjenne på tristhet som er en del av sorgen av å ikke bli invitert, miste jobben, miste bussen og at en kjær dør. Sorg handler om å være lei seg for noe. Det tar kortere tid om en anerkjenner denne fasen og setter av tid til å t.d grine. Anerkjenne at dette var trist. Alternativet er ofte tunghet, bitterhet, offertenking, negative tanker og sinne. Mange reagerer med sinne heller enn å si, “nå ble jeg lei meg”  Vi mennesker har en tendens til å ville unngå å kjenne på sårbarheten i eget liv. En måte å unngå sårbarheten på er å angripe. Det er sårbart å gi utrykk for at «nå ble jeg lei meg»

En har grovt sett to valg: 

  • Pakke bort sorg, prøve å unngå, fornekte eller undertrykke triste følelser. 
  • Eller, anerkjenne den, tillate seg å være lei seg og ta den tid det tar å sørge ferdig. Etter større tap vil det ta tid å komme seg gjennom, over på den andre siden, der livet kan fortsette og det nye kan vokse frem. Den nye virkeligheten der det eller den som «gikk tapt» ikke er.

Individuell terapi kan vise deg alternative og sunnere måter å handtere sorg på.

Sorgarbeid: hver enkelt sin prosess

Gjennom sorgen, er en beskrivelse av sorgprosessen som blir brukt. Å komme seg gjennom sorgen over tapet. Det er en ensom plass å være for mange, selv om fleire t.d i same hus sørger over det same. Selv om tapet t.d av en person er den samme har alle en engen helt unike posisjon i forholdt til eller relasjon til personen og sorgen vil utarte seg ulikt. Å bearbeida store tap og sorg for så å legge den til side, slik at det nye livet slik det faktisk er får plass, er ikke noe som skjer av seg selv. Det er til stor hjelp om noen vil være sammen med en når sorgen tynger, ikke fikse, avlede, eller ta den bort, bare være sammen med.  Selv om tapet er det samme for flere personer, er hver enkelt sin prosess unik. Noen trenger ord, andre trenger ritualer. Andre igjen trenger mening og fylle livet med alle aktiviteter de kan finne for å slippe å tenke. Men alle trenger vi å få aksept og et rom for uroen og sorgen i oss. En person som har ord for sin egen sorg og sin egen bekymring, kan lettare dele og akseptere måten andre gjennomlever sorg på.

Sorg går i faser, kommer i bølger vil noen si. La den få rom, la den få utløp, ikke demm den opp. Det kan ta tid, månader, år, men det tar den tida det tar. Tristhet og sorg er for mange en uønsket følelse. Det ideelle eller ønskelige for mange er å være glad og fornøyd hele tiden. Livet er ikke slik. Der det er sol hele tiden, er det ørken. Det er ikke mulig å gå gjennom livet uten nederlag eller tap. Kan en romme det i eget liv? Sorg handler om tap. Noe gikk tapt, eller noe ble ikke slik jeg hadde tenkt, trengt eller ønsket. Ekteskapet røk, «tapt barndom», alvorlig sykdom/invaliditet, vi fikk ikke tatt den utdanningen vi ønsket, eit av barna våre har spesielle behov, død….det kan være så mangt. 

Noen blir opptatt av omstendigheten rundt et dødsfall, det kan hindre en i å starte på sorgen, en kan bli sittende fast i bitterhet/sinne. En utsetter eller unngår da sorgen. En kan også ha manglande redskap til å uttrykke sorg, eller det oppstår ein frykt for å miste kontrollen om en anerkjenner følelsene. Følelser er ikke farlige, men det kan kjennes slik ut. Dersom det er traume som har sett seg i kroppen i forbindelse med tapet, er det hensiktsmessig å løse desse før ein kan gå vidare til sorgprosessen. Mange har opplevd å få medikamenter for å døyve sterke følelsar etter ulykker og dødsfall. Dette kan fort resultere i at de normale hensiktsmessige prosessane i kroppen ikke får gå sin gang. Det hadde vert ønskelig at alle som opplevde sterke kriser hadde tilgang på menneskelig kontakt, slik at de evnet å komme gjennom det på en hensiktsmessig og sunn måte. Ikke mindre vondt, men hensiktsmessig. 

Sorg i vår samfunn

Mulig vi har lite erfaring med åpenhet rundt sorg i vår samfunn. Lite kunnskap om det generelt og lite erfaring med å anerkjenne og la de sterke følelsene få et utrykk eller utløp. Når det ikke kjennes naturlig eller mulig å føle på de triste følelsene, eller har sterk motstand mot de, kan sorgen bli komplisert, sette seg fast på en måte. Det kan da være hensiktsmessig å søke hjelp til å komme vidare. Bli holdt. Sorg kan bli sett på som noe negativt, men det er en sunn måte kroppen er laget med for å gi slipp på det vonde etter hendelsen og tapet og kunne gå videre med minnet, erfaring og livsvisdom. Livet skjer med alle.

Forsoning handler om aksept og anerkjennelse, forsone seg med at det ble slik det ble. Det var ikke dette en ville eller ønsket, en hadde ikke bedt om det, men det ble slik likevel. Aksept og anerkjenning, deretter agering, gå vidare, gjøre nye valg i livet og finne mening i den nye hverdagen. Det handler ikke om å glemme eller slutte å savne, men at en kan forsone seg med sin historie og kunne minnes det som var uten at en blir rokket ut av den hverdagen som nå er. Ritualer kan være til hjelp for mange etter tap av kjære.

Depresjon er ikke det samme som sorg, men mange av symtomene er sammenfallende. En kan sørge uten å være deprimert. Sorg er ingen sykdom men tap kan føre til depresjon.

Sorg kan også være en del av en tilgivelses prosess. Det kan være mulig å tilgi om det er en annen person som er årsaken til det tapet en har opplevd. Mange erfarer dette som en form for sjelefred.

Følelser er ikke farlige, men det kan kjennes slik ut. Dersom det er traume som har sett seg i kroppen i forbindelse med tapet, er det hensiktsmessig å løse desse før ein kan gå vidare til sorgprosessen.

— Torunn Halleraker

Legg inn en kommentar